Hyttetur

Hei, og god kveld!

 

Nå har vi kommet hjem fra hyttetur i sørlandsbyen Søgne, noe som har vært utrolig koselig. Sørlandet leverer hver gang, og denne gangen var intet unntak. De som reiste ned til hytta denne gang var lille O, samboeren min, søstera mi, bror til samboeren og meg. Vi slappa godt av, spiste god mat og var på en liten shoppingrunde, noe som hører Sørlandet til.

Elsker bare utsikten det er der nede! Ser meg aldri mett på den!

 

Fikk kjøpt noen falske tulipaner både til meg selv og hytta, til kun 25,- for 5 stk! Det kaller jeg et kupp! Fikk også kjøpt med meg noen søte servietter og en løper, noe som jeg håper gjør det litt koselig til de som skal på påskeferie på hytta.

Så nå har tulipanene her hjemme kommet på plass, vaskemaskinen står og sviver, mens samboeren min og jeg koser oss på sofaen under dyna med et glass brus mens lille sover. Blir nok snart kvelden for min del, da det tar på med både kjøring og "travle" dager på hytta. Noe som jeg tror blir ekstra godt i kveld, i egen seng, uten og måtte dele seng med en liten "sjøstjerne" (lille O ligger rett ut med både armer og ben når vi deler seng. Og med en seng på hele 30cm mindre enn vi er vant med, blir det godt og sove i sin egen seng igjen for både store og små!)

 

Ønsker deg en fantastisk fin kveld!

Dette er meg

Hei, tenkte og skrive litt om meg selv til dere som ikke vet hvem jeg er eller har lest bloggen fra før. 

 

Mitt navn er Gitte Tjøstheim, og jeg er født en dag i mai i 1992. Velger og tro det var en fin sommers dag. Jeg har to søsken, som er 3 og 7år yngre. Jeg vill tro jeg hadde en så og si normal oppvekst og liv, helt til sommeren da jeg skulle begynne på ungdomsskolen kom. Jeg gleda meg i hel til og begynne på den store ungdomsskolen, slik som sikkert de fleste på den alderen gjør.

Men ting skulle bli veldig annerledes enn hva jeg hadde sett for meg. Den sommeren, skulle forandre livet mitt. 

Jeg var på ferie med pappa og søskena mine. Plutselig ble alle syke at matforgiftning, men jeg ble aldri frisk. Fikk vite at jeg hadde kyssesyken. Kyssesyken ville liksom aldri helt slippe taket, så etter ca 1,5år inn og ut av sykehuset fikk jeg diagnosen ME, kronisk utmattelsessyndrom. En sykdom som skulle vise seg og bli litt vanskelig og godta som 13 åring. Jeg ble en del sengeliggende, og klarte ikke like mye, og ting som andre på min alder klarte. Jeg tenkte hele tiden "Hvorfor meg?". Jeg "fullførte" ungdomsskolen så mye som jeg klarte, med hjemmeundervisning og flinke lærere! Besto ikke alle fagene, men jeg klarte og bestå noen av fagene, takket være de flinke lærerne.

Etter hvert som årene gikk, gikk jeg fra og tenke "hvorfor meg" til å heller se på alle de mulighetene i livet jeg var så utrolig heldig og ha! Ja, livet mitt var veldig begrensa i forhold til andres i samme alder, men tenk på alle de som hadde det verre enn meg? Tenk så heldig jeg var, jeg var ikke dødssyk, mangla ikke armer og ben! 

Dette ble drivkraften min videre i livet. Hvorfor tenke på hvor dårlig jeg er og bruke energi på det, når jeg heller kan bruke energien på alt jeg er så uendelig heldig og kan og har muligheten til! Det er alltid noe man ikke kan, og alltid er det noe man ønsker seg og skulle hatt. 

Ene dagen da jeg var hjemmeværende (fra VGs) pga sykdommen, fikk jeg en melding på Facebook, av en utrolig kjekk fyr. Facebook samtalene balla på seg, og kontakten mellom oss ble bare sterkere og sterkere. 

Jeg var storm forelska, men likevel livredd. Livredd for og fortelle om meg og mitt liv, og mine begrensninger i livet. Hvem ville vell ha en person som måtte planlegge hver en minste ting, og en person som kunne bli sengeliggende av dagligdagse ting? 

Jeg valgte og hoppe i det. Hoppe i det, og fortelle hvem jeg var. Jeg kunne uansett ikke gjøre noe med ting, uansett hva han ville tenke om det.

Han godtok meg og respekterte meg for den jeg var, begrensningene og utfordringene jeg hadde, og han ville fortsatt møte meg. 

Tiden gikk, og vi ble kjærestepar. Et kjærestepar som lærte seg en måte å leve med sykdommen på. Vi flytta sammen i en liten leilighet, som var perfekt stor for oss.

Etter hver bestemte vi oss for og få en hund, og en liten tibbe med navn Zatina fikk flytte inn til oss.

Det gikk etter forholdene det jeg vill kalle bare slag i slag. Vi kjøpte oss en leilighet sammen, og mens vi venta på at denne skulle bli ferdig bygd, var jeg så heldig og ble fridd til en snø full desember i 2012. 

I begynnelsen av 2013 sto leiligheten klar, klar for at vi kunne starte et liv i vårt egent hjem. Årene går, og vi hadde oppturer og nedturer slik som alle andre. Men aller mest oppturer. Nedturene var som regel når det gjaldt ting rundt sykdommen ME, for sykdommen hadde vi  nå klart og "leve med", og lært å kjenne. Kjenne med at vi planla ting ut i fra mine begrensinger, og levde livet våres der etter. Klart jeg og vi datt noen ganger, men bakken opp var kortere da vi ikke datt så langt, noe som gjorde at det var lettere og børste av seg støvet og reise seg igjen. Vi var et team sammen, et team som støtta hverandre, var glade i hverandre og hadde glede av hverandres selskap. Glede av de domme vitsene til hverandre, glede av diskusjonene vi hadde sammen, glede av og ikke gjøre noe sammen, glede over og bare ha hverandre!

Vi bestemte oss etter hvert at det hadde vært kjekt med et nytt familiemedlem, et familiemedlem som kunne berike hverdagen enda mer. Og den 10 oktober 2015 lyste testen mot oss. Vi hadde blitt GRAVIDE!! (Får frysninger når jeg skriver dette, for det er enda helt ufattelig!!). Vi bestemte oss fort for og ikke si det til noen før det hadde gått disse 12 ukene som alle snakker om, i frykt for at dersom noe skulle gå galt. Det skulle vise seg og være vanskeligere enn først antatt, da gleden over at vi endelig skulle bli foreldre og skape en familie sammen var så uendelig stor, men også vanskelig pga jeg ble så utrolig dårlig i svangerskapet. Jeg spydde fra morgen til kveld og ble sengeliggende, og samboeren min ble sykepleier på heltid. Men hemmelig, det klarte vi og holde det, helt til den 12 uka. Den 12 uka var vi på privat ultralyd, da vi ville være sikre på at alt var som det skulle med lille før vi sa det til noen. Og det var det! Det lille hjerta banka som bare det, og armer og ben gikk i hundre! Det var derfor tid å fortelle denne store nyheten som vi hadde holdt hemmelig sååå lenge, til både familie og venner. Alle ble uendelig gla, og de aller fleste sjokka over at vi faktisk hadde klart og holdt dette hemmelig til tross hvor dårlig osv jeg var. 

Etter hvert fikk vi vite at det var en liten gutt som gjemte seg i magen, og at han ville komme og hilse på på sommeren juni 2016. 

Tiden gikk, og oppkaste ga seg heldigvis, og vi kom nærmere og nærmere dagen vi endelig skulle få treffe denne lille mageboeren vår. Denne lille skjønne skapningen som vi allerede var så glade i.

Mageboeren skulle vise seg med og ikke ha det travelt med og komme ut og hilse på oss, og da jeg begynte å gå på overtid, begynte jeg og innstille meg på at denne fødselen kom til å bli satt i gang. 

Men så, en sommerdag i juni 2016, fjerde dagen på overtid, gikk vannet mitt når vi lå og så på film. Og rett over et døgn etter på, var vi verdens lykkeligste foreldre til en liten frisk og verdens nydeligste gutt. Navn hadde han ikke da han ble født, da vi aldri ble enige om navn. Etter nesten en måned uten navn, ble vi endelig enige, og verdens nydeligste lille gutt fikk navnet Olander.

Tiden har rast avgårde siden, og vi har nå en liten aktiv Olander på 8 måneder. 

 

Dette er da et lite innblikk i hvem jeg er, og litt av mitt liv. Jeg kunne ikke vært mer lykkelig!

 

(Og til dere som lurer ; Ja, jeg er fortsatt syk, men har lært kroppen og kjenne, og hverdagen blir derfor da lettere når jeg kjenner mine begrensninger i hverdagen og tar hensyn til de.)

Morsdag

Hei, og gratulerer med dagen alle flotte mødre der ute!

I dag er det morsdag, og for meg blir denne morsdagen veldig spesiell. Spesiell med at det er min første morsdag, hvor stas er ikke det?

Jeg fikk tidenes gave fra lille O og pappaen. Jeg var så heldig og fikk to helt nydelige (og gode) ammebher, 4 ammetommer, en pakke påskeegg, et skjønt kort og sist men ikke minst en kopp det står "Verdens beste mamma" på. Da jeg fikk koppen og leste korte begynte tårene og trille. Vet ikke om det var "barselstårer" eller vanlig tårer, men vet en ting og det er hvor uendelig heldig jeg er! Heldig over og ha en så fantastisk fin liten familie!

Ikke nok med det, så kom min kjære søster på døra med nydelige blomster og godis til meg for og gratuler med morsdagen! Tåren rant da også, jeg er så utrolig heldig, og uendelig takknemlig!






Så nå blir det straks en tur til besteforeldrene mine på middag, etterfulgt av kveldskos hos min mamma :-)

 

Ønsker deg en fantastisk dag!
 

Lysefjorden sjokolade

Hei!

Jeg var med i en konkurranse for en stund tilbake, om og kunne vinne konfekt fra Lysefjorden sjokolade til valentine. Konkurransen gikk ut på å tagge en person du ville dele sjokoladen med, og tagget da selvfølgelig den kjekke mannen jeg deler hus og hjem med. Jeg eller vi var så heldig og få melding om at vi hadde vunnet denne konfekten! Vinnerlykke der altså!











 

Ikke bare smaker denne sjokoladen himmelsk, den kommer også i veldig søt og eksklusiv innpakning. Passer like godt til lørdags kosen som til gave. Bør oppleves!

Ha en fortsatt fin lørdag!

 

 

Barseltreff

God kveld!

 

Dagen i dag har flydd av gårde. Dagen starta med kjekke damer og barn på barseltreff, noe som alltid er like koselig.

Fikk servert en knall god pastasalat og wraps, noe som paste veldig godt for en stk stressa mamma i farta! Jeg fikk ikke tid til å spise frokost før vi måtte ut dørene, da vi prioriterte og sove så lenge som mulig i stede. Viktig og prioritere riktig ser dere ;-)

Etter et koselig barseltreff har dagen bestått av hvile både for store og små. Barseltreff tar på for oss begge, selv om det er veldig koselig og absolutt verdt det!

Nå er lille i seng, og godisen har kommet på bordet! Endelig helg!

Ønsker deg en fin kveld!

I <3 Ebay

God kveld!

Her i huset holder vi på å lage klart barnerommet til lille O. Ikke at han kommer til og få flytte inn dit før han er konfirmant eller myndig, men ting står i hvert fall klart til den dagen han skal på egent rom.

I prosjekt barnerom fikk jeg tips om noen supersøte knagger på ebay, og de datt oppi postkassen her i dag, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd! Ebay har så utrolig mye kjekt til barnerommet.

Jeg er ganske skeptisk til å bestille leker og andre ting som er i fysisk kontakt med barnet på ebay pga giftstoffer, derfor er interiør ting og lignende til rommet supert å kunne finne der! Ikke bare kan du være heldige og finne litt unike ting, men også billige.

Disse tror jeg jeg betalte ca 70,- for begge inkl. frakt! Det jeg vill kalle et kupp!







 

De er så utrolig søte, og passer perfekt til den store miffy lampen, som allerede har fått plass på rommet til O.

Dersom du har flere ebay tips, så del gjene!

 

Ha en fortsatt fin kveld!

 

En ny start

God morgen!

Her er vi allerede oppe å farter rundt på gulvet, hører på musikk og leker flyr veggimellom. Dersom du har fulgt bloggen min fra før, skjønner du sikkert at det har skjedd en del forandringer siden sist. 

For 7 mnd siden og 22 dager siden (ikke få noia, har app) var vi så heldige og få oppleve livets mirakel og bli foreldre til verdens fineste lille gutt. Noe som har gjort alt til det bedre! Det høres kanskje litt klisje ut, men i vårt tilfelle stemmer det. Vi var så heldig og bli foreldre til det vi kaller en drømmebaby. En drømmebaby som i vår øyne er verdens fineste og beste lille gutt, som stort sett er fornøyd og glad, og smiler til alle rundt seg.

Tiden flyr jo så utrolig fort, og jeg innbiller meg er at han fortsatt er en liten nyfødte baby, men i virkeligheten har han nå blitt en liten gutt, med masse kjærlighet og personlighet. Siden tiden flyr fortere enn hva både jeg og vi klarer å henge med, ønsker jeg derfor å blogge om det slik at jeg har noe og se tilbake på.

Så dersom du ønsker å følge oss på vårt nye eventyr er du hjertelig velkommen til det!

 

 

 

Les mer i arkivet » Mars 2017 » Februar 2017
megitte

megitte

24, Strand

Her kan du lese om min hverdag som mamma, interiør-frelst, ME-syk og mine DIY prosjekter.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits